NY ADRESSE!!

MY BLOG!!

Lenge siden jeg har skrevet

Jeg hadde planer om å slutte å blogge,
men føler jeg vil fortelle hva jeg har opplevd.

Jeg ble sint etter jeg fikk sønnen min,
var helt latterlig sliten, og gikk rett og slett på en smell.
Gubben var mye borte, og alt ansvaret lå på meg alene.
Vi hadde flyttet fra familien min, og venner,
til et ukjent sted for meg.

Det hele ble for mye,
og gutten ble for mye.

Jeg ble sint uten grunn, og klarte ikke ta vare på han alene.
Gubben ble sykmeldt fra jobb, for å avlaste meg.
Trodde det skulle hjelpe å sove ut skikkelig,
men den gang ei...

For hver gang jeg ble sint,
ble jeg dobbelt så trist.
Hvordan kunne jeg bli så sint på noe så lite?

Jeg bebreidet meg selv,
og hatet meg selv for det..

Sorgen tok over,
og snart sto bare den igjen..
Sønnen min eksisterte ikke for meg,
og familien hadde det bedre uten..
Nå var det nok!

Jeg nådde bunnen..

Etter det gikk det opp igjen.

Vi flyttet, fikk snakket med noen, og fikk begynt å bearbeide..
Jeg begynte hos en helsesøster, men ble fort sendt videre.
Legen slo alarm, og innleggelse var nære.
Psykolog, medisiner og sykmelding etter endt permisjon.
Økte dosen høyt på medisinene, og fikk prøvd flere typer.
En periode gikk jeg på to samtidig..
Etter en stund hjalp det.. Jeg sov om natten, og tankene slapp.

Det ble bedre og bedre, og jeg kuttet ned på terapien.
Et medikament (enn høy dose), men enda bedre enn to.

Planen er å gå på medisiner i ett år etter jeg føler meg frisk,
for å ha minst sjanse til tilbakefall..

Nå er jeg på nedtelling til ett år! =)

Håpe håpe håpe!!
To år som syk er nok!

Null Kommentarer

0 kommentarer
null kommentarer
0 kommentarer
null kommentarer

Slik er jeg
Mørk

Ingen glede
Intet smil

Jeg er mørk
Og har mørke tanker

Jeg savner meg selv
Slik jeg var før
For mange år siden..

Da jeg hadde det bra,
eller da jeg glemte hvordan det er

Jeg vil le
leke med sønnen min
og elske med mannen min

våkne opp med et smil
og synge

danse og plystre

kjenne glede
og ha det hyggelig

Jeg savner meg selv

Langt der nede..

Depresjon.

Legen er bekymret,
Psykologen er bekymret

Jeg er sliten

Antidepressiva

Sovemedisiner

Samtale 1 gang i uka

Et løfte om å ikke ta mitt eget liv..

Jeg lurer på hva som skal til..

..for å få de til å skjønne.
..for å få de til å reagere..

Hvor syk må jeg være for å legges inn?

Jeg vil ikke være så ustabil!!

RUN

Will you tell me when the lights are fading
Cos I can't see, I can't see no more
Will you tell me when the song stops playing
Cos I can't hear, I can't hear no more

She said I don't know what you're living for
She said I don't know what you're living for at all
He said I don't know what you're living for
He said I don't know what you're living for at all

But I will run until my feet no longer run no more
And I will kiss until my lips no longer feel no more
And I will love until my heart it aches
And I will love until my heart it breaks
And I will love until there's nothing more to live for

Will you tell me when the fighting's over
Cos I can't take, I can't take no more
Will you tell me when the day is done
Cos I can't run, I can't run no more

She said I don't know what you did it for
She said I don't know what you did it for at all
He said I don't know what you did it for
He said I don't know what you did it for at all

But I will run until my feet no longer run no more
And I will kiss until my lips no longer feel no more
And I will love until my heart it aches
And I will love until my heart it breaks
And I will love until there's nothing more to live for

And I will love until my heart it aches
And I will love until my heart it breaks
And I will love until there's nothing more to live for

Jeg er ikke sint lenger.
Før ble jeg ofte sint på gutten min..
Men ikke nå lenger.

Nå er jeg bare likegyldig.
Eier liksom ikke noen følelser.

Kjennes ikke ut som om han er min.
Ikke etter det alle fortalte,
om hvordan det ville bli.
Om hvordan jeg ville føle,
og alt jeg ville ofre.

Visst elsker jeg han av hele mitt hjerte.
Det er HAN jeg lever for.

Men jeg hadde liksom greid meg uten..
Jeg hadde klart å slappe av 1 mnd uten,
en helg uten høres bare fantastisk ut.
Jeg vil ut med venninner.
Jeg vil på tur, og på ferie.

Men det er klart jeg vil vise han verden også.
Jeg vil bare få oppleve den jeg og.
Være meg selv igjen.

Kunne løpe ut 23, for å være ute hele natta.
Bare tenke på meg selv!
Ha fri!

Men slik er det ikke å ha barn.
HAN skal alltid være i fokus.
Det er derfor jeg er her..
For å ta vare på HAN.

JEG er ikke et tema lenger.
Jeg bare eksisterer, er ikke noe viktig.
Jeg betyr ikke en verdens ting lenger.
Kun gutten min betyr noe..

En kaffekopp og musikk på ørene.

En liten pause fra det meste.

Kun meg og tankene mine.

Meg, maskina, og Amy Mcdonald.

En stund siden

En jul uten stemning,
og et nytt år uten forhåpninger.

Hvem stakk av med gleden min?
Hvor i all verden har den blitt av?

Jeg har ikke noe å glede meg til,
og føler ikke glede over noe.

Jeg er bare sliten,
tom innvendig.

Humøret svinger fortsatt like mye,
men ingen vet noe..
Holder det for meg selv,
nå er jeg helt alene om det..
Ingen å snakke med,
kun meg alene.