Forbudte Følelser

Jeg er ikke sint lenger.
Før ble jeg ofte sint på gutten min..
Men ikke nå lenger.

Nå er jeg bare likegyldig.
Eier liksom ikke noen følelser.

Kjennes ikke ut som om han er min.
Ikke etter det alle fortalte,
om hvordan det ville bli.
Om hvordan jeg ville føle,
og alt jeg ville ofre.

Visst elsker jeg han av hele mitt hjerte.
Det er HAN jeg lever for.

Men jeg hadde liksom greid meg uten..
Jeg hadde klart å slappe av 1 mnd uten,
en helg uten høres bare fantastisk ut.
Jeg vil ut med venninner.
Jeg vil på tur, og på ferie.

Men det er klart jeg vil vise han verden også.
Jeg vil bare få oppleve den jeg og.
Være meg selv igjen.

Kunne løpe ut 23, for å være ute hele natta.
Bare tenke på meg selv!
Ha fri!

Men slik er det ikke å ha barn.
HAN skal alltid være i fokus.
Det er derfor jeg er her..
For å ta vare på HAN.

JEG er ikke et tema lenger.
Jeg bare eksisterer, er ikke noe viktig.
Jeg betyr ikke en verdens ting lenger.
Kun gutten min betyr noe..