mandag 27. juli 2009

Jeg er svart..

Som kjæresten min sa til meg for em tid siden:
Jeg er svart.
Jeg ser ikke klart. Er deppa, og svart..
Svarte følelser, svart sinn.
Alt er mørkt og svart..

JEG HAR DET JÆVELIG FOR TIDEN.

Klarer ikke glede meg til ting, klarer ikke kose meg.
Ser ikke positive sider ved ting, og klarer å finne noe negativt med ALT.
Det er alltid noe.. Folk sier feil ting, sier for mye - sier for lite.
Ser på meg feil.. Gransker meg med blikket..

Det er så utrolig lett å komme med et spørsmål, men så vanskelig å bry seg nok til å gjøre det..

Jeg kommer alltid til å ønske at noen bryr seg, men jeg forventer det ikke..
Jeg VET jeg ikke er verdt det.

26. juli 2oo9

Skikkelig elendig dag.
Gubben bryr seg ikke, har ingen å snakke med.
Han vet at jeg har det jævelig, men enda er det ikke verdt et spørsmål..
Jeg skjønner at jeg ikke er verdt det for han. Det er tydelig..
For hver gang han overser meg, er som et slag i trynet..
Lurer på hvor langt det skal gå før han bryr seg..
Tror jeg er død før det..
Jeg er rett og slett ikke verdt det..

Begynner å tro gutten min har det bedre uten meg..
Har lyst å gjøre slutt på alt, ikke være mer..
Jeg blir jo ikke savnet når jeg er verdt så lite, og sønnen min kommer ikke til å huske meg..

Jeg trenger hjelp.
Jeg trenger virkelig noen som gryr seg i livet mitt..

Jeg vil ikke gå til legen, jeg vil ikke gjøre meg så syk..
Jeg kan ikke snakke med gubben, han gir faen.
Har sagt jeg har det jævelig, har sagt jeg trenger hjelp.
Han ignorerer meg, og bruker det mot meg senere..

Jeg trenger hjelp!
Jeg trenger at noen er glad i meg.

Men hvem er vel det..?
Stygge, feite meg som ingen er glad i..

tirsdag 21. juli 2009

I feel like shit,
but at least I feel something..
Vet ikke helt hva jeg føler i dag.. Har bare lyst til å legge meg, og bli der en stund.. Har egentlig ikke lyst til det heller.. I dag har jeg spist litt, og jeg har ikke kastet opp så mye.. Utrolig godt å kaste opp, rense kroppen, skal gjøre det igjen før jeg legger meg.. Spist et knekkebrød i sta.. Ikke bra!! Har drukket alt for lite vann i dag.. Merker jeg er mer sliten og susete i hodet.. Gått med 2 kg på tre dager! Veldig bra!!! Snart er jeg på normal vekt kanskje.. Hater å være feit etter svangerskapet!!!
Er ikke så ofte sinna på mini heller nå.. Tror kanskje det hjelper litt å få opp maten.. Flytte problemet over på mat, så slipper jeg tenke på så mye annet...
Vet ikke hvorfor jeg blir så sinna på han.. Noen ganger får jeg bare lyst til å kaste han i veggen.. Men jeg kommer ALDRI til å gjøre det!!! ALDRI!! Jeg elsker gutten min! Han er det jeg bryr meg om! Men nå skal jeg spy, og legge meg.. Besøk i morgen. =)
Sometimes I
Feel like I trusted you too well

Sometimes I
Just feel like screaming at myself

Somestimes I'm
In Disbelief I didn't know

Somehow I
Need to be alone


These wounds won't seem to heal
This pain is just too real
There's just too much that time cannot erase


I've tried so hard to tell myself that you're gone

Jeg skulle så gjerne sagt noe,
men hva skal jeg si?


There are just too many
Times that people
Have tried to look inside of me
Wondering what I think of you
And I protect you out of courtesy
Afraid to say what was on my mind
Afraid to say what I need to say
Too many
Things that you've said about me
When I'm not around
You think having the upper hand
Means you've got to keep putting me down
But I've had too many stand-offs with you
It's just about as much as I can stand
Just wait until the upper hand
Is mine

Too many times that I've
Held on when I needed to push away
So many people like me

søndag 19. juli 2009

Dagen i dag

Sitter å drikker varmt vann med sitron.
Veldig godt er det!
Ser på tv, og skal snart legge meg..
Gutten min ligger og sover, og mannen min er borte.
Det er ikke alltid lett å være optimistisk, men mye kan bli verre!

Jeg er ikke alene, og jeg har den nydelige gutten min.
Men er utrolig glad ingen vet hva jeg tenker, da er det ikke sikkert jeg hadde gått ute..
Noen ganger blir jeg skikkelig bekymret, men velger å bare la det gå.. Etter en periode som er mørk og dyster, kommer det lysere tid i møte. Aner aldri hvor lenge den vil vare, men det går over..
Noen ganger kunne jeg ønske at noen visste, men aner ikke hvor jeg skal starte.
Tror hele livet mitt spiller inn. Tror det er så utrolig mye å forklare.
Tror det vil bli så mye å ta tak i.
Tror det er lettere å la være.
Vil ikke plage andre med meg,
for jeg vet jeg ikke er verdt det.
Jeg fortjener ikke bedre!!

Jeg må bli tynn!






Jeg skal ned i vekt!

Jeg er feit og stygg!!
Jeg skal ned i vekt!!









  • Hvordan klare å nå mine mål..?



  • Spise lite, og ofte.

  • Drikke masse vann.

  • Drikke grønn te, og kaffe.

  • Dele opp maten i biter, bare spise litt og spare til senere..

  • Røre masse på meg, ikke sitte så mye..

  • Drikke varmt vann med sitron i..

  • Spise med feil hånd.

  • Tygge maten godt!

  • Ikke spise hvit mat. Salt, sukker, potet, melk, ost

  • Spise minst mulig kjøtt. Aldri rødt kjøtt!!

  • Spise mer fisk.

Tenke over hva jeg spiser, og hvorfor.


Drikke vann før et måltid, og huske målet mitt.




  • Mat jeg skal spise mer av:



  • Grapefruit

  • Sitron

  • Selleri

  • Asparges

  • Rødbeter

  • Kål

  • Tomater

  • Appelsin

  • Ananas

  • Mandarin

  • Tranebær

  • Chili peppers

  • Blomkål

  • Brokkoli,

  • Hvitløk

  • Salat

  • Nepe

  • Reddikk

  • Papaya

  • Løk

Dette er fettforbrennende mat, eller mat med negativ kalori.


Bra for meg, og bra for kroppen!




Dette skal jeg klare!!

Dagen i dag




Dagen i dag har vært så mye..

Jeg har ledd og grått. Jeg har hatt det greit og jævelig..
Når jeg har det jævelig, er det ikke noe som er bra. Finnes ikke noe jeg klarer å glede meg over, og bunnen får en helt ny mening..

Klarer ikke se noen grunn til å leve, klarer ikke se at det er noe positivt med å være meg..
Jeg er feit, stygg og udugelig. Ingen er egentlig glad i meg. Familien min bare gjør ting fordi di må.. Det er forventet at de skal bry seg litt, men i bunn og grunn kommer alt til hva jeg kan gjøre for de.. Sønnen min er veldig glad i mamma'n sin, men han skjønner ikke bedre.. Når han blir større skjønner han nok hvilken stor skuffelse jeg er..
Jeg er ikke noe, og kommer aldri til å bli det..

Ingen kommmer noen gang til å være ordentlig glad i meg..

Når jeg lå i sengen i sta tok jeg meg i å tenke på hvordan jeg kunne gjøre slutt på alt..
Skyte meg, henge meg, gå i skogen, hoppe fra noe høyt..
Hadde det ikke vært for gutten min..
Han vil jeg gi alt! Jeg vil være alltid være der for han!
Han skal aldri sitte med de følelsene jeg sitter med. Han skal ikke vokse opp uten meg!

Men blir han borte fra meg, da har jeg ingen grunn til å leve.
Da er ikke livet verdt å leve!

Dette er begynnelsen

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive her..
Vet ikke helt hva jeg vil med dette heller..
Et sted jeg kan skrive ned tankene mine, et sted jeg kan bruke til utlufting..
Et sted for terapi.. Et sted for meg, og bare meg...