Sitter å drikker varmt vann med sitron.
Veldig godt er det!
Ser på tv, og skal snart legge meg..
Gutten min ligger og sover, og mannen min er borte.
Det er ikke alltid lett å være optimistisk, men mye kan bli verre!
Jeg er ikke alene, og jeg har den nydelige gutten min.
Men er utrolig glad ingen vet hva jeg tenker, da er det ikke sikkert jeg hadde gått ute..
Noen ganger blir jeg skikkelig bekymret, men velger å bare la det gå.. Etter en periode som er mørk og dyster, kommer det lysere tid i møte. Aner aldri hvor lenge den vil vare, men det går over..
Noen ganger kunne jeg ønske at noen visste, men aner ikke hvor jeg skal starte.
Tror hele livet mitt spiller inn. Tror det er så utrolig mye å forklare.
Tror det vil bli så mye å ta tak i.
Tror det er lettere å la være.
Vil ikke plage andre med meg,
for jeg vet jeg ikke er verdt det.
Jeg fortjener ikke bedre!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Noen som bryr seg?