26. juli 2oo9

Skikkelig elendig dag.
Gubben bryr seg ikke, har ingen å snakke med.
Han vet at jeg har det jævelig, men enda er det ikke verdt et spørsmål..
Jeg skjønner at jeg ikke er verdt det for han. Det er tydelig..
For hver gang han overser meg, er som et slag i trynet..
Lurer på hvor langt det skal gå før han bryr seg..
Tror jeg er død før det..
Jeg er rett og slett ikke verdt det..

Begynner å tro gutten min har det bedre uten meg..
Har lyst å gjøre slutt på alt, ikke være mer..
Jeg blir jo ikke savnet når jeg er verdt så lite, og sønnen min kommer ikke til å huske meg..

Jeg trenger hjelp.
Jeg trenger virkelig noen som gryr seg i livet mitt..

Jeg vil ikke gå til legen, jeg vil ikke gjøre meg så syk..
Jeg kan ikke snakke med gubben, han gir faen.
Har sagt jeg har det jævelig, har sagt jeg trenger hjelp.
Han ignorerer meg, og bruker det mot meg senere..

Jeg trenger hjelp!
Jeg trenger at noen er glad i meg.

Men hvem er vel det..?
Stygge, feite meg som ingen er glad i..