Enda en nedtur.
Vet ikke hvor mye jeg tåler.

Gi meg en diagnose

da har jeg noe å jobbe med

Gi meg tilbakemelinger

da har jeg noe å forholde meg til

Gi meg kjærlighet

så vet jeg hvor jeg har deg

Gi meg tid

så kan jeg gi så mye av meg selv

Gi meg kjærlighet

så kan jeg gi så mye tilbake

Gi meg noe

så har jeg noe å gi tilbake

Det er så mange tanker som samler seg opp
Som jeg ikke egentlig klarer å sette ned på papir.

Jeg får hjelp
-og det hjelper

men enda er det så mye som ikke stemmer
hvorfor er jeg enda så tom og følelsesløs

vil jeg noen gang bli frisk?

Gi meg styrke til å klare det alene
Jeg orker ikke en nedtur til!

Hvorfor klarer jeg ikke gå fra han?
Jeg har det virkelig ikke noe bra med han.
Tviler han har det noe bra med meg..
Men det er jo så lettvint å bo sammen

Gi meg styrke til å gå fra han!
Jeg vil ikke ha det sånn lenger

Jeg blir så forbanna
Hva er viktigere enn barnet sitt?
Fyll og fanteri?

Hva skjer??

Jeg aner ikke hva jeg skal føle for tiden.'
Jeg er så tom inni meg.

Jeg er egentlig ikke sint heller
Bare tom

Hvorfor i helvete skal man være sammen med en som ikke eier følelser?
Hvorfor skal jeg være sammen med en som åpenbart ikke har følelser for meg?

Jeg gir opp!!

Jeg er kanskje feit og diger
-du er stygg og umenneskelig, uvennlig og kravstor

Jeg kan sulte meg!

Jeg trodde ikke jeg kunne føle meg mindre
Jeg trodde ikke jeg kunne føle meg mindre verdt
Jeg trodde ikke jeg kunne føle meg styggere
Jeg trodde ikke jeg kunne føle meg feitere

Og så kom du

Jeg føler meg mindre
Jeg føler meg mindre verdt
Jeg føler meg styggere
Jeg føler meg feitere

Takk for "komplimentet"

Hva skal man gjøre med et menneske som har det vondt
.sparke det mens det ligger nede
.slenge innpå med mer dritt for å dytte lenger ned
.si du er enig i hva som ble gjort
.slå
.si det fortjener det
.ignorer, og se en annen vei


Akkurat det jeg setter mest pris på. når jeg har det vondt og er lei meg.

For all del. Ikke støtt opp, og vær vennlig.
Ikke si noe som kan være til hjelp, og som kan få den til å føle seg bedre.

Tanker i natten

Jeg skjønner at det ikke er viktig hvordan jeg har det

Jeg skjønner at det ikke er viktig hvordan jeg føler

Jeg skjønner at det ikke er viktig hvordan jeg er

Jeg skjønner at jeg ikke er viktig

Men jeg skjønner ikke hvordan du kan si du er glad i meg

-å stå stille mens du ser på

Du liker å se at jeg har det vondt?

Du liker å se på?

Du synes det er greit?

Jeg kan ikke føle meg MINDRE verdt

så spark meg mens jeg allerede er nede

når jeg reiser meg - får du ikke muligheten!!

En tåre

En tåre i mørket teller ikke
for den har jo ingen sett

Og en tåre som ingen har sett
den betyr ingen ting

En tåre som ikke betyr noe
... vel ikke for andre

En tåre er fortsatt der
selv om den bare er min

Jeg gråter i mørket
da ser ingen at jeg er svak

Det kjennes ikke ut som

det er noen i meg

ingen følelser

jeg er bare helt tom


tom for ord
tom for følelser
tom for handlinger
tom for tanker


jeg er så utrolig sliten!

Lenge siden sist nå..

.. vet ikke hva jeg skal skrive.

Har egentlig hatt det litt bedre, men kjenner det begynner å gå andre veien nå..
Har ikke de samme tankene, men kjenner at de ligger der.

I går fikk jeg ikke sove, ble liggende å tenke, og til slutt ble jeg liggende å kjenne på kroppen min.
Alle strekkmerkene på magen, og sidene.
Og så mye fett som aldri var der før. Magen er slapp og vassen, og ekkel - både å se og å ta på.
Jeg blir kvalm av å se på meg selv.
Jeg blir kvalm av å kjenne på kroppen min.

Jeg skjønner ikke hvor jeg ble av!

Jeg vil ha tilbake kroppen min!!

Jeg gjør hva som helst!!
Bare la meg få tilbake respekten for meg selv.
La meg få tilbake kroppen min.

Kranglet skikkelig med min kjære i natt..
Jeg hadde sagt nesten hele dagen at jeg ville ut, og når det begynte å bli på tide, skulle han ut..
Vi hadde besøk av en kompis av han, og han skulle ut.. Var jo en selvfølge da..
Lite vits i å ville noe, når det snur i siste øyeblikk.. Teller mye hva man sier en hel dag..
Jeg sier jo selvfølgelig i fra, men det spiller heller liten rolle.. Krangler før han går ut, men stikker fordi.. Sender melding om at jeg synes han er skikkelig egoistisk, men det bryr han seg driten om.. Får ikke noe svar, og hører ikke noe før halv fem.. HALV FEM!!
Da blir jeg faen meg forbanna. Utestedene stenger tre og ingen lyd før halv fem..
Spurte hvor han hadde vært, og fikk til svar at de hadde måtte vente på at noen kunne klippe låsen på syklene siden den var ødelagt.. Syntes det bare hørtes ut som en eneste dårlig unnskyldning.. Full som en dupp, og respektløs som fy.. Plutselig klikker han i vinkel for at jeg vil ha en unnskyldning, og kaller meg for kjærring, fitte, kontrollfreak og det er ikke måte på..
Blir forbanna og sier at hvis han skal være slik kan han legge seg på sofaen. Men neida, det kan jeg bare drite i. Ikke måte på hvor rasshøl jeg er. Og han likte meg da slettes ikke.
Synes han kan respektere meg nok til å legge seg på sofaen, og spør om han heller vil ligge ved siden av meg og ikke få sove, eller gjøre som jeg ber han om.
Da klikker han i vinkel. Han skulle aldri være sammen med meg, skulle ta fra meg gutten min, og jeg måtte bare utnytte morgenen med han, for det var den siste jeg ville få.. Han skulle gjøre så jeg aldri fikk se han igjen, for så dårlig mor er jeg.. (Fordi jeg er deprimert er jeg liksom ikke skikket til å ta vare på han..) Kaller meg opp etter noter, og da gidder jeg ikke ta i mot mer.. Sier han ikke trenger være sammen med meg mer, men sønnen min får han aldri!! Der setter jeg hardt mot hardt. Siden han ikke får slenge døra i ansiktet mitt, står han opp i ansiktet mitt og forteller hva jeg er verdt, og drar igjen døra over foten min.. Herlig rød ripe i dag også..
Har da kledd på seg og skal forsvinne ut. For meg vil han aldri se igjen. Helvetes rasshøl!! Makan til oppførsel skal man lete lenge etter.
Han stikker av, og jeg ringer han mange ganger.. Ber han komme hjem, men vil aldri se meg igjen.. Og hvor han skal sier han da ikke til meg.
Han orker ikke mer, verken av meg eller noe annet.. Lover meg at han ikke skal gjøre noe dumt, men jeg blir jo selvfølgelig bekymret..
Avslutter med å si at jeg og mini har det bedre uten han.. så blir det brutt..
Ringer sikkert 50 ganger, men ikke noe respons..
3o min senere står han i gangen.. Da er jeg bare glad han er hjemme, og ikke noe annet sted.. Han skremte meg skikkelig med å si han ikke har noe å leve for..
Så for meg ambulanse og politi, det ene etter det andre.. Drama queen uten like..
Faen er det mulig å bli så skrudd i fylla. Hissig og ekkel som få. Faktisk redd jeg, men hadde vært bedre om han bare hadde slått.. Vet jo at han vil, og sier jo det.. Men psykisk terror er så utrolig mye bedre..

Han skyller meg en unnskyldning som ikke ligner noe.. Men neida..
Jeg vet fader ikke hvor viktig det er heller jeg..
Jeg har vært på jobb, og hjemme igjen, men fortsatt ikke noe fra han..
Håper han har det jævelig med seg selv!!
Skal han ikke si noe, får han begynne å lete etter leilighet. Dette finner jeg meg faen ikke i!!

Også har jeg forresten søkt barnehage i dag.
Gleder meg til mini begynner der, og jeg begynner i jobb..
Kanskje man klarer å sette mer pris på tiden sammen da..?

Ny diett.

På mandag skal jeg begynne å trene!!
Jeg gleder meg!

Jeg er på lav-karbo diett, og har ikke spydd på to dager..
Synes jeg er skikkelig flink, og skal virkelig prøve..

Slik ser dietten min ut:

Morgen: et egg og en frukt
Mellom: fedon-bar og frukt
Lunsj: Salat med sjømat eller kylling/kalkun.
Middag: Grønnsaker og sjømat eller kylling/kalkun.

Hvis jeg spiser reker til lunsj - kylling til middag..

IKKE spise: ris, potet, pasta, knekkebrød

Mellommåltid er frukt eller grønnsaker.
Det kan jeg spise så mye jeg vil av..
Kosedag EN dag i uken! =)

Dette skal gå kjempe fint!!


(Fannt forresten ut her en dag, at rømmegrøt og spekemat er noe av det verste å spy opp igjen..) ÆSJ det var grusomt!!

Jeg sier jeg har det vondt.
Jeg gråter.
Jeg sier jeg trenger hjelp.
Jeg sier jeg trenger noen å snakke med.
Jeg sier jeg ikke tørr å være alene.
Jeg sier jeg vil dø,
og tenker på det hver dag..
Jeg sier jeg trenger å føle du er glad i meg.
Jeg sier jeg ikke kjenner du bryr deg.
Jeg sier jeg ikke vet hva jeg skal gjøre,
og jeg sier jeg har det vondt hver eneste dag..
Jeg sier jeg begynner å tro sønnen vår har det bedre uten meg..

Fra deg får jeg et ja og et nei.
Et tomt blikk og javel..

Og jeg som kunne trengt en grunn til å leve..
Litt kjærlighet og omsorg..

En kveld for lenge siden..

Det er utrolig vondt at han kan snu så fort på noe som var moro.
Det er utrolig vondt at han velger å svare på noe annet enn at jeg blir såret.
Det er vondt når han vet jeg har det vondt og velger å se en annen vei.
Jeg føler ikke han bryr seg.
Jeg føler ikke han bryr seg om jeg har det vondt.
Om man bryr seg viser man det..
Om man bryr seg gjør man noe..
Han synes kanskje det er greit jeg har det vondt, det går jo ikke ut over han.
Når man distanserer seg som han går det jo ikke ut over han.
Det påvirker jo ikke han..
Men hvorfor skal man være sammen med noen som man bryr seg så lite om?
For hvis man bryr seg viser man det.
Om man er glad i bør det være lett å bry seg..
Tror sønnen vår er eneste grunn til vi er sammen, for jeg tror ikke han elsker meg lenger..
Når han sitter å ser på at jeg har det vondt er det tydelig at han ikke bryr seg..
Og når jeg ber han om det...
Jeg føler ikke om han elsker meg.
Jeg føler meg ikke som en venn en gang.
Jeg viser mer for vennene mine om de har det vanskelig..
Jeg gjør mye mer for mennesker jeg ikke kjenner..

Nå er jeg hjemme alene en liten stund.
Helt utrolig å få litt tid for seg selv..
Det er så utrolig sjelden jeg får huset helt for meg selv, og det er så utrolig deilig.
Føler jeg er alt for lite meg selv; bare Meg liksom..'
Men blir jo heller aldri til at jeg gjør noe heller da..
Nå sitter jeg jo bare i sofaen å glaner på tv og skriver her..
Lett å klage når man ikke gidder å gjøre noe med det..

Sitter å kikker på So You Think You Can Dance på TvNorge.. Er så utrolig flinke de..
Skikkelig artig å se på.


Med fare for at min kjære og sønnen vår skal komme hjem med svigermor og gubben, skal jeg forte meg i dusjen.. Kanskje jeg rekker å kose meg litt alene før det kommer noen hjem..
Blir nok en rolig dag på meg.. Litt sliten i hodet etter bytur i går.. Merkes at man drakk i går..
Faen, der kom de hjem..

Blogges

Blæh Blæh Blæh
Jeg tror jeg hater svigermor!!
Hau! Slitsomme kjærring!
Og så skal a faen meg bo her til onsdag...
Helvete!!!

Hvordan lære seg til å like et menneske man ikke tåler??

Denne kjærringa vet jeg ikke hvorfor jeg ikke liker en gang..
Men måten hu snakker på, hvordan hun behandler andre.. Hvordan hun tar seg til rette på.. Hvordan hun snakker til sønnen min.. JEG BLIR KVALM!!!

Stadig kommer hun med kommentarer om at neste må bli jente.. Seee for en søt kjole.. Om *** (sønnen min) hadde hatt lenger hår hadde det det vært fint med rosa sløyfe.. Om han hadde vært jente..

Hun eier ikke respekt for noe eller noen.

Men før kom jeg så godt overens med hu..
Hvorfor liker jeg ikke hu lenger nå??
Har ikke gjort meg noen ting, men enda kjenner jeg at jeg blir irritert bare jeg ser hun..

HVORDAN LÆRE SEG Å LIKE NOEN MAN IKKE TÅLER TRYNET PÅ??


Og denna guben hennes!! For en ufyselig fyr..
Ikke nok med han han klager konstant, men han går fader meg rundt huset VÅRT i boxeren!!!!
ÆSJ!!! Ufyselige fyr.


Det var nok klaging for nå, mer kommer nok senere....
Utblåsning er godt det.. =)

I dag har vi fått oss katt!!!
Nydelig liten bylt på elleve uker (tror jeg..)
Herlig med kattunge!!

Forresten..

Hvis det er noe dere lurer på;
ikke vær redd for å spørre.

(Nesten) Alltid koselig med tilbakemeldinger og synspunkt..

God natt til dere. Blogges!

Var på kontroll med mini i går..
Han har blitt kjempe stor.. =)
Over ti kilo allerede, og bare ni mnd...

---------------------------------------------

Jeg føler egentlig jeg bør forklare litt..
Husker ikke helt om jeg har gjort det tidligere..

Jeg fikk meg en liten knekk etter fødselen, ble veldig deppa
og synes det var vanskelig å ta vare på gutten vår..
Ble fort sint på han, og kjente jeg ikke trengte å ha så mye med han å gjøre..
Hvis han skrek ble jeg sint, og var villig til å gjøre hva som helst for å få han til å slutte..
Flere ganger måtte jeg bare gå midt i et bleieskift for at jeg ikke skulle kaste han i veggen..
Heldigvis er samboeren min (pappa'n hans) veldig herlig,
så han sykmeldte seg for å ta vare på gutten år..

Tror nesten ikke jeg var alene med gutten vår på en mnd eller to..
Ikke helt optimalt, men veldig fint for meg..

Gikk lenger og lenger mellom periodene mine, men holdt på lenge..

Var så dum at jeg prata litt med samboeren min om at jeg ikke hadde det helt bra, og vi fikk sagt i fra til helsesøster..
Er litt sær av meg så snakker ikke med hvem som helst, og HATER å be om help!!
Har vært borti mange psyke folk opp i gjennom, og jeg vil ikke være en av de.. MEN...

Fikk egentlig ikke starta å snakke med noen, men hadde en liten svipp innom BUP før vi flytta..
Hun sendte papirer videre dit vi bor nå (noe jeg hadde glemt) og fikk da selvfølgelig spørsmålet om hvordan ting er med meg nå.. TJa..
"Jeg ser du har hatt det litt vanskelig her Linn, depresjon.. Hvordan er det med det nå?"
Hva skal man si, ille før -forferdelig nå.. Humøret skifter på sekunder..
"Er det følelser du kjenner igjen fra tidligere?"
-Jeg har vært borti depresjon før-dette er ingen ting i forhold til hva det er nå..
Hadde nok en fødselsdepresjon som har gått over til mye mer..
Er vel bare å innse at jeg ikke klarer det alene.. Vi klarer det ikke alene, vi trenger hjelp..


Synes nok jeg er veldig klar over og reflektert, ikke alle som sier de trenger hjelp.. men jeg vet jo det, at hvis man ikke sier noe blir man ikke sett.. Jeg vil ikke så dypt som jeg en gang var! Pilleavhengig stoffmissbruker og 55 kilo er ikke særlig pent.. Arr på hele kroppen, og nesten død et par ganger.. Nei, slik vil jeg aldri ha det igjen!! Ikke at det er noen fare, men jeg hadde psykiske problemer da og..

Kan jo nesten lure om jeg noen gang har vært helt frisk.. Vet jo at det alltid har liggi noe å ulmet.. men slik er det vel å ha en litt ruskete fortid.. Jeg vet hvordan det er å ha det vanskelig..

Men jo.. Fikk tilbud om å snakke med ei i et familie team.. Vil ikke til psykolog! Mye heller til psykiatrisk sykepleier..
Tror kanskje jeg trenger noen å snakke med..
Kanskje jeg kan få det bra igjen. Jeg husker virkelig ikke hvordan det er..
Alltid noen bekymringer. Alltid noe å tenke på..


Men det ordner seg sikkert.. Hun sykepleieren skal ringe meg i morgen, så a får vi se hvor lenge det blir å vente.. Helsesøsteren sa vi kanskje måtte snakke med hele familie teamet første gangen, og så kan jeg fortsette til psykiatrisk sykepleier alene etter det.. Vi får se..
Kanskje får jeg hjelp, eller så blir det spennende å se om hva jeg finner på..

When I'm down.. I'm really down!!

Men jeg er vel en realist som prøver å være optimist.. Ordner seg sikkert..


Men skal sove litt nå.. Trøtt som noe annet rart noe.. Ringe på nydelig katt i morra.. =)

Jeg er så utrolig sliten for tiden..
Så vanskelig å vite hvordan dagene blir når jeg er så helvetes ustabil..
Hvordan skal jeg forholde meg til ting når jeg ikke aner hvordan dagene blir..

Stort sett går humøret opp og ned hundre ganger for en dag.. Snur på bare noen få sekunder..
Alt snur så utrolig fort!
Om noen ikke gjør akkurat det jeg har sett for meg, så revner alt.. Jeg graver meg skikkelig ned.
Er det virkelig mulig at det skal være så opp og ned?

Har snakket med kjæresten min nå.. Sagt at om han vil ha meg i live må han ikke la meg være alene.. Han må hjelpe meg, for jeg vet det ikke er normalt å ha det slik..
Jeg kan sitte å kikke i veggen å lure på om jeg dør hvis jeg løper hardt nok inn i veggen mange nok ganger.. Kan se på en løs ledning å lure på om jeg skal henge meg.. Eller om jeg hadde hatt et våpen hadde jeg skutt ut hjernen min..
Hele tiden mens noe sier meg at jeg ikke er verdt en dritt, og at jeg ikke fortjener å leve.
Verden er bedre uten meg.. Livet hadde vært bedre for de rundt meg om jeg ikke var der..
IKKE BRA TANKER Å HA!!!!

Jeg er en belastning for familien min. Jeg er et ork og et slit.
Det er sikkert kjempe vanskelig å forholde seg til meg når humøret er så skiftende..
Blæh!

Jeg skjønner at jeg ikke er frisk, og vil ikke ha det sånn..

I morgen skal jeg på kontroll med mini, kanskje jeg tørr å si noe da..
Trenger sikkert noe medisiner eller noe.. Eller enkelt å greit; sperr meg inne så slipper jeg å være til bry..

Jeg er svart..

Som kjæresten min sa til meg for em tid siden:
Jeg er svart.
Jeg ser ikke klart. Er deppa, og svart..
Svarte følelser, svart sinn.
Alt er mørkt og svart..

JEG HAR DET JÆVELIG FOR TIDEN.

Klarer ikke glede meg til ting, klarer ikke kose meg.
Ser ikke positive sider ved ting, og klarer å finne noe negativt med ALT.
Det er alltid noe.. Folk sier feil ting, sier for mye - sier for lite.
Ser på meg feil.. Gransker meg med blikket..

Det er så utrolig lett å komme med et spørsmål, men så vanskelig å bry seg nok til å gjøre det..

Jeg kommer alltid til å ønske at noen bryr seg, men jeg forventer det ikke..
Jeg VET jeg ikke er verdt det.

26. juli 2oo9

Skikkelig elendig dag.
Gubben bryr seg ikke, har ingen å snakke med.
Han vet at jeg har det jævelig, men enda er det ikke verdt et spørsmål..
Jeg skjønner at jeg ikke er verdt det for han. Det er tydelig..
For hver gang han overser meg, er som et slag i trynet..
Lurer på hvor langt det skal gå før han bryr seg..
Tror jeg er død før det..
Jeg er rett og slett ikke verdt det..

Begynner å tro gutten min har det bedre uten meg..
Har lyst å gjøre slutt på alt, ikke være mer..
Jeg blir jo ikke savnet når jeg er verdt så lite, og sønnen min kommer ikke til å huske meg..

Jeg trenger hjelp.
Jeg trenger virkelig noen som gryr seg i livet mitt..

Jeg vil ikke gå til legen, jeg vil ikke gjøre meg så syk..
Jeg kan ikke snakke med gubben, han gir faen.
Har sagt jeg har det jævelig, har sagt jeg trenger hjelp.
Han ignorerer meg, og bruker det mot meg senere..

Jeg trenger hjelp!
Jeg trenger at noen er glad i meg.

Men hvem er vel det..?
Stygge, feite meg som ingen er glad i..

I feel like shit,
but at least I feel something..

Vet ikke helt hva jeg føler i dag.. Har bare lyst til å legge meg, og bli der en stund.. Har egentlig ikke lyst til det heller.. I dag har jeg spist litt, og jeg har ikke kastet opp så mye.. Utrolig godt å kaste opp, rense kroppen, skal gjøre det igjen før jeg legger meg.. Spist et knekkebrød i sta.. Ikke bra!! Har drukket alt for lite vann i dag.. Merker jeg er mer sliten og susete i hodet.. Gått med 2 kg på tre dager! Veldig bra!!! Snart er jeg på normal vekt kanskje.. Hater å være feit etter svangerskapet!!!
Er ikke så ofte sinna på mini heller nå.. Tror kanskje det hjelper litt å få opp maten.. Flytte problemet over på mat, så slipper jeg tenke på så mye annet...
Vet ikke hvorfor jeg blir så sinna på han.. Noen ganger får jeg bare lyst til å kaste han i veggen.. Men jeg kommer ALDRI til å gjøre det!!! ALDRI!! Jeg elsker gutten min! Han er det jeg bryr meg om! Men nå skal jeg spy, og legge meg.. Besøk i morgen. =)

Sometimes I
Feel like I trusted you too well

Sometimes I
Just feel like screaming at myself

Somestimes I'm
In Disbelief I didn't know

Somehow I
Need to be alone


These wounds won't seem to heal
This pain is just too real
There's just too much that time cannot erase


I've tried so hard to tell myself that you're gone

Jeg skulle så gjerne sagt noe,
men hva skal jeg si?


There are just too many
Times that people
Have tried to look inside of me
Wondering what I think of you
And I protect you out of courtesy
Afraid to say what was on my mind
Afraid to say what I need to say
Too many
Things that you've said about me
When I'm not around
You think having the upper hand
Means you've got to keep putting me down
But I've had too many stand-offs with you
It's just about as much as I can stand
Just wait until the upper hand
Is mine

Too many times that I've
Held on when I needed to push away
So many people like me

Dagen i dag

Sitter å drikker varmt vann med sitron.
Veldig godt er det!
Ser på tv, og skal snart legge meg..
Gutten min ligger og sover, og mannen min er borte.
Det er ikke alltid lett å være optimistisk, men mye kan bli verre!

Jeg er ikke alene, og jeg har den nydelige gutten min.
Men er utrolig glad ingen vet hva jeg tenker, da er det ikke sikkert jeg hadde gått ute..
Noen ganger blir jeg skikkelig bekymret, men velger å bare la det gå.. Etter en periode som er mørk og dyster, kommer det lysere tid i møte. Aner aldri hvor lenge den vil vare, men det går over..
Noen ganger kunne jeg ønske at noen visste, men aner ikke hvor jeg skal starte.
Tror hele livet mitt spiller inn. Tror det er så utrolig mye å forklare.
Tror det vil bli så mye å ta tak i.
Tror det er lettere å la være.
Vil ikke plage andre med meg,
for jeg vet jeg ikke er verdt det.
Jeg fortjener ikke bedre!!

Jeg må bli tynn!

Jeg skal ned i vekt!

Jeg er feit og stygg!!
Jeg skal ned i vekt!!

• Hvordan klare å nå mine mål..?

• Spise lite, og ofte.


• Drikke masse vann.


• Drikke grønn te, og kaffe.


• Dele opp maten i biter, bare spise litt og spare til senere..


• Røre masse på meg, ikke sitte så mye..


• Drikke varmt vann med sitron i..


• Spise med feil hånd.


• Tygge maten godt!


• Ikke spise hvit mat. Salt, sukker, potet, melk, ost


• Spise minst mulig kjøtt. Aldri rødt kjøtt!!


• Spise mer fisk.

Tenke over hva jeg spiser, og hvorfor.

Drikke vann før et måltid, og huske målet mitt.

• Mat jeg skal spise mer av:

• Grapefruit


• Sitron


• Selleri


• Asparges


• Rødbeter


• Kål


• Tomater


• Appelsin


• Ananas


• Mandarin


• Tranebær


• Chili peppers


• Blomkål


• Brokkoli,


• Hvitløk


• Salat


• Nepe


• Reddikk


• Papaya


• Løk

Dette er fettforbrennende mat, eller mat med negativ kalori.

Bra for meg, og bra for kroppen!

Dette skal jeg klare!!

Dagen i dag

Dagen i dag har vært så mye..

Jeg har ledd og grått. Jeg har hatt det greit og jævelig..
Når jeg har det jævelig, er det ikke noe som er bra. Finnes ikke noe jeg klarer å glede meg over, og bunnen får en helt ny mening..

Klarer ikke se noen grunn til å leve, klarer ikke se at det er noe positivt med å være meg..
Jeg er feit, stygg og udugelig. Ingen er egentlig glad i meg. Familien min bare gjør ting fordi di må.. Det er forventet at de skal bry seg litt, men i bunn og grunn kommer alt til hva jeg kan gjøre for de.. Sønnen min er veldig glad i mamma'n sin, men han skjønner ikke bedre.. Når han blir større skjønner han nok hvilken stor skuffelse jeg er..
Jeg er ikke noe, og kommer aldri til å bli det..

Ingen kommmer noen gang til å være ordentlig glad i meg..

Når jeg lå i sengen i sta tok jeg meg i å tenke på hvordan jeg kunne gjøre slutt på alt..
Skyte meg, henge meg, gå i skogen, hoppe fra noe høyt..
Hadde det ikke vært for gutten min..
Han vil jeg gi alt! Jeg vil være alltid være der for han!
Han skal aldri sitte med de følelsene jeg sitter med. Han skal ikke vokse opp uten meg!

Men blir han borte fra meg, da har jeg ingen grunn til å leve.
Da er ikke livet verdt å leve!

Dette er begynnelsen

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive her..
Vet ikke helt hva jeg vil med dette heller..
Et sted jeg kan skrive ned tankene mine, et sted jeg kan bruke til utlufting..
Et sted for terapi.. Et sted for meg, og bare meg...