En kveld for lenge siden..

Det er utrolig vondt at han kan snu så fort på noe som var moro.
Det er utrolig vondt at han velger å svare på noe annet enn at jeg blir såret.
Det er vondt når han vet jeg har det vondt og velger å se en annen vei.
Jeg føler ikke han bryr seg.
Jeg føler ikke han bryr seg om jeg har det vondt.
Om man bryr seg viser man det..
Om man bryr seg gjør man noe..
Han synes kanskje det er greit jeg har det vondt, det går jo ikke ut over han.
Når man distanserer seg som han går det jo ikke ut over han.
Det påvirker jo ikke han..
Men hvorfor skal man være sammen med noen som man bryr seg så lite om?
For hvis man bryr seg viser man det.
Om man er glad i bør det være lett å bry seg..
Tror sønnen vår er eneste grunn til vi er sammen, for jeg tror ikke han elsker meg lenger..
Når han sitter å ser på at jeg har det vondt er det tydelig at han ikke bryr seg..
Og når jeg ber han om det...
Jeg føler ikke om han elsker meg.
Jeg føler meg ikke som en venn en gang.
Jeg viser mer for vennene mine om de har det vanskelig..
Jeg gjør mye mer for mennesker jeg ikke kjenner..