Forbudte Følelser

Jeg er så utrolig sliten for tiden..
Så vanskelig å vite hvordan dagene blir når jeg er så helvetes ustabil..
Hvordan skal jeg forholde meg til ting når jeg ikke aner hvordan dagene blir..

Stort sett går humøret opp og ned hundre ganger for en dag.. Snur på bare noen få sekunder..
Alt snur så utrolig fort!
Om noen ikke gjør akkurat det jeg har sett for meg, så revner alt.. Jeg graver meg skikkelig ned.
Er det virkelig mulig at det skal være så opp og ned?

Har snakket med kjæresten min nå.. Sagt at om han vil ha meg i live må han ikke la meg være alene.. Han må hjelpe meg, for jeg vet det ikke er normalt å ha det slik..
Jeg kan sitte å kikke i veggen å lure på om jeg dør hvis jeg løper hardt nok inn i veggen mange nok ganger.. Kan se på en løs ledning å lure på om jeg skal henge meg.. Eller om jeg hadde hatt et våpen hadde jeg skutt ut hjernen min..
Hele tiden mens noe sier meg at jeg ikke er verdt en dritt, og at jeg ikke fortjener å leve.
Verden er bedre uten meg.. Livet hadde vært bedre for de rundt meg om jeg ikke var der..
IKKE BRA TANKER Å HA!!!!

Jeg er en belastning for familien min. Jeg er et ork og et slit.
Det er sikkert kjempe vanskelig å forholde seg til meg når humøret er så skiftende..
Blæh!

Jeg skjønner at jeg ikke er frisk, og vil ikke ha det sånn..

I morgen skal jeg på kontroll med mini, kanskje jeg tørr å si noe da..
Trenger sikkert noe medisiner eller noe.. Eller enkelt å greit; sperr meg inne så slipper jeg å være til bry..